Fra venstre: Meg, Petter i Sanna, Olav i Tana, Trygve i Riff og Jing i Superside.
Jeg hadde gleden av å moderere et panel bestående av fire selskaper, som alle har hovedfokus på AI.
Petter Reistad (CEO, Sanna), Trygve Karper (CEO, Riff), Olav S. Kriken (CEO, Tana) og Jing Kjeldsen (CTO og co-founder, Superside)
Det var tre ting jeg var nysgjerrig på som moderator:
Hva betyr AI for individet (på jobb)
Hva betyr det for ledere
Hva betyr det for organisasjoner.
Her er svarene deres:
Hva betyr det for individet?
Gapet mellom topp og bunn øker.
Petter Reistad, CEO i Sanna hadde en hypotese: AI skulle gi firedagers arbeidsuke. Nå ser han det motsatte. Folk med mye kontekst, som virkelig utnytter AI, blir ekstremt verdifulle og jobber mye. For alle under det vannmerket blir det mindre verdifullt å jobbe mye, fordi AI kan gjøre det de gjør. Forskjellen mellom stjernespillere og mellomsjiktet vokser.
Ikke bare mer produksjon. Dypere tenkning.
Olav Kriken, CEO i Tana ser AI som en kollega å sparre med, ikke en turbo. Tiden du vinner bør gå til dypere tenkning. "Your subconscious will not work if you're in front of the computer talking to your agents all of the time." Han sendte en utvikler ut på 30 minutters tur uten headset for å beskytte tankene.
Illusjonen av produktivitet.
Trygve Karper, CEO i Riff mente dette: AI lar deg produsere mye mer. Det gjør det mye viktigere å finne ut hva som er verdt å produsere. Mye blir laget. Men hva av det har verdi?
Du mister ikke jobben til AI
Olav: "You're not gonna lose your job to AI. You're gonna lose your job to somebody that's using AI." Trygve: Standardisert administrasjon, koordinering og vurderingsarbeid er modent for erstatning. Relasjoner, salg og originale ideer er det ikke — i hvert fall ikke med dagens AI.
Personlig strategi
Hold kontekst (dokumenter din egen kontekst). Finn kanaler og tankeledere, og følg dem på X (Twitter). Olavs er Karpathy. Ifølge Petter Reistad teller holdning mer enn før. For de som er tent og som går all-in, er gevinsten 2–3x, ikke 20 prosent, mente han.
Lederen i AI-alderen
Ledelse som coach, ikke hierarki.
Petter: Toppteamet er som et sportslag der lederen fyller vannflasker. Eksempel fra Sanna: CTO-en Deep har satt opp Claude Code slik at designere fikser design-endringer og bugs selv, uten utviklere. Regnskapsfolk får issues løst via Slack. "That's empowerment. That's AI leadership."
Fart i feil retning.
Olav: "You can move so freaking fast with AI, so when you move in the wrong direction, you get pretty far." Derfor: hyppigere syncs, tydelige hypoteser, og skillet mellom fremgang og bevegelse mye viktigere. Ikke alle som jobber mye, jobber fremover.
Lead by context, not control.
Ambisiøse mål. Hyppige check-ins. Tydelige hypoteser. Hvorfor-et blir viktigere, ikke mindre viktig, fordi folk må forstå retningen for å vite om de beveger seg riktig vei.
Folk som ikke henger med.
Olav: Tana ansetter på nysgjerrighet og grit. Nysgjerrige folk finner ut av AI selv. Han nevner moren sin på 72, som har vært gjennom mange revolusjoner i banken og hoppet på hver eneste. Jing: Ansett inn i kulturen. Hvis en ingeniør nektet å bruke datamaskin ville det vært et problem. Samme nå.
Kulturendring for utviklere.
Trygve: Tidligere stolthet var god kode. Nå må utviklere bry seg mye mer om å lage det riktige og det er ikke nødvendigvis grunnen til at du ble utvikler, men du må omstille deg.
Hva lederen ikke delegerer.
Trygve delegerer allerede for mye (slides, dokumenter). Det gjør ham lat, sier han. Aldri deleger 1:1-er med ansatte, mener Olav. AI kan foreløpig ikke lede — hvis du pusher tilbake, sier den bare "du har rett, jeg tok feil."
Organisasjonen i AI-alderen
Speedboat-modellen for nye initiativer.
Petter om Cognite: Selv med bare tre år bak seg hadde selskapet en massiv codebase. Nytt initiativ? Egen etasje, egen Slack, blank slate. Startup-fart innenfor et større selskap. Trygve Karper ledet det teamet.
Transformasjon: Kultur starter på toppen. T
rygve: Hvis CEO går all-in, snakker om AI konstant, er først ut på kurs, sprer det seg. Nicolay Tangen nevnes som et eksempel på en som er "batshit crazy" på AI og faktisk endrer ting. Olav: Som et tankeeksperiment ble han leder i et tradisjonelt selskap, hvordan ville han transformert selskapet? Bruke mye tid på å kommunisere, kommuniser hvordan du selv bruker AI. Blogg. Nyhetsbrev. Vis det. Gi ansatte frihet til å utforske og et sted å pitche ideer. De ansatte vet hvor smerten er.
Konkret: Plukk 2–3 prosesser, gå all-in.
Trygve: Ikke del ut Copilot-lisenser og håp. Pek ut prosesser som innkjøp, fakturering, ordrehåndtering. Fjern manuelt koordineringsarbeid. Bygg datagrunnlaget. Så beslutningsflyten. Gjør det på ordentlig.
Én ting du kan gjøre i morgen
Olav: Finn den beste i ditt område på X og følg dem. Karpathy for utviklere. Så eksperimenter.
Jing: I AI-alderen fungerer ikke store styre-strategimøter. Prøv ting, skaler det som funker.
Trygve: Bruk AI til å påvirke andre menneskers liv eller jobb. Vanskeligere enn du tror, og du lærer hva som faktisk har verdi.
Petter: Bygg noe du har bygget før. Hvis du tidligere har brukt ChatGPT, prøv Claude. Prøv nye verktøy. Lag dashboards, lag skills. Du ser plutselig hva som er mulig nå.
Min take
Jeg hang meg opp i det Olav Kriken, CEO i Tana, sa:
"You can move so freaking fast with AI, so when you move in the wrong direction, you get pretty far."
Dette er ikke en opplagt problemstilling. I ti år har vi lest at hastighet vinner. Mark Zuckerberg var kjent for "Move fast and break things." “Speed is a feature”, osv..
Olav sa ikke det motsatte. Han sa egentlig noe mer presist: at fart er nøytralt. Det forsterker det du allerede holder på med. Hvis hypotesen din er riktig, kommer du raskere dit du skal. Hvis den er feil, havner du bare dypere i skogen før du skjønner det.
Trygve Karper, CEO i Riff, landet samme sted fra en annen vinkel. Han kalte det the illusion of productivity. Folk produserer mye mer enn før. Men hva av det har verdi? Hva er gjenbrukbart? Hva holder kvalitet?
Folk beveger seg, men de hopper ikke fremover. De hopper opp og ned. Men bevegelse er ikke fremgang, understrekte Olav Kriken fra scenen. Som vi også har hørt Sparebanken Norge-sjef Jan Erik Kjerpeseth repetere til det uendelige. Fordi det er sant.
Dette er ikke et nytt problem. Men AI gjør det enda mer relevant.
Satt på spissen: Før kunne du kjøre en dårlig strategi i et halvt år før realiteten innhentet deg. En dårlig strategi rakk dermed å bli synlig før den skalerte.
Nå kan prototypen bygges på en ettermiddag. Agenten kjører sin egen logikk over natta. Et team kan produsere så mye på to uker at feilene dine skalerer før du vet at de er feil. Samtidig gir det en voldsom kraft hvis du treffer riktig.
Det er lett å tro at AI-ledelse handler om nye verktøy og mer fart. Det gjør det ikke. Ledelse har alltid handlet om å skape resultater, med de ressursene man har til rådighet, uavhengig av teknologi.
AI gir deg fart, men det er fortsatt din jobb, og ditt ansvar, som leder å styre skuta.