I ukens podcastepisode intervjuer jeg Morten Jørgensen, CEO i No Isolation.
De fleste kjenner No Isolation som selskapet bak AV1, den lille roboten som lar et sykt barn være til stede i klasserommet gjennom en avatar. Færre vet at selskapet for to og et halvt år siden var i alvorlig trøbbel. Halve ledergruppa var på vei ut, styret var i ferd med restrukturering, og det lå rundt 16–18 millioner igjen på konto etter at selskapet året før hadde brent nesten 20.
Kort fortalt: No Isolation selger en robot (AV1) til skoler og kommuner. Roboten gir barn som ikke kan møte fysisk, en plass i klasserommet.
I dag vokser selskapet med over 50 prosent i året, har tatt de gjentagende inntektene fra rundt 20 til 55 millioner kroner, genererer kontanter og leverer omtrent nullresultat. Det som snudde det, var ikke et nytt produkt. Det var et nytt svar på hva selskapet faktisk selger, og til hvem.
Sentralt i snuoperasjonen står Morten Jørgensen, tidligere McKinsey-konsulent som var med å bygge opp byråets praksis mot offentlig sektor i Norge. Jeg spurte ham om hvordan han reposisjonerte et selskap fullt av idealisme til å selge på målbar verdi, og hvordan du egentlig får penger ut av en offentlig kunde som sier den ikke har noen.
Under er fem sentrale lærdommer fra No Isolation: