Fra venstre: Meg, Petter i Sanna, Olav i Tana, Trygve i Riff og Jing i Superside.
Jeg hadde gleden av å moderere et panel bestående av fire selskaper, som alle har hovedfokus på AI.
Petter Reistad (CEO, Sanna), Trygve Karper (CEO, Riff), Olav S. Kriken (CEO, Tana) og Jing Kjeldsen (CTO og co-founder, Superside)
Det var tre ting jeg var nysgjerrig på som moderator:
Hva betyr AI for individet (på jobb)
Hva betyr det for ledere
Hva betyr det for organisasjoner.
Her er svarene deres:
Hva betyr det for individet?
Gapet mellom topp og bunn øker.
Petter Reistad, CEO i Sanna hadde en hypotese: AI skulle gi firedagers arbeidsuke. Nå ser han det motsatte. Folk med mye kontekst, som virkelig utnytter AI, blir ekstremt verdifulle og jobber mye. For alle under det vannmerket blir det mindre verdifullt å jobbe mye, fordi AI kan gjøre det de gjør. Forskjellen mellom stjernespillere og mellomsjiktet vokser.
Ikke bare mer produksjon. Dypere tenkning.
Olav Kriken, CEO i Tana ser AI som en kollega å sparre med, ikke en turbo. Tiden du vinner bør gå til dypere tenkning. "Your subconscious will not work if you're in front of the computer talking to your agents all of the time." Han sendte en utvikler ut på 30 minutters tur uten headset for å beskytte tankene.
Illusjonen av produktivitet.
Trygve Karper, CEO i Riff mente dette: AI lar deg produsere mye mer. Det gjør det mye viktigere å finne ut hva som er verdt å produsere. Mye blir laget. Men hva av det har verdi?
Du mister ikke jobben til AI
Olav: "You're not gonna lose your job to AI. You're gonna lose your job to somebody that's using AI." Trygve: Standardisert administrasjon, koordinering og vurderingsarbeid er modent for erstatning. Relasjoner, salg og originale ideer er det ikke — i hvert fall ikke med dagens AI.
Personlig strategi
Hold kontekst (dokumenter din egen kontekst). Finn kanaler og tankeledere, og følg dem på X (Twitter). Olavs er Karpathy. Ifølge Petter Reistad teller holdning mer enn før. For de som er tent og som går all-in, er gevinsten 2–3x, ikke 20 prosent, mente han.
Lederen i AI-alderen
Ledelse som coach, ikke hierarki.
Petter: Toppteamet er som et sportslag der lederen fyller vannflasker. Eksempel fra Sanna: CTO-en Deep har satt opp Claude Code slik at designere fikser design-endringer og bugs selv, uten utviklere. Regnskapsfolk får issues løst via Slack. "That's empowerment. That's AI leadership."
Fart i feil retning.
Olav: "You can move so freaking fast with AI, so when you move in the wrong direction, you get pretty far." Derfor: hyppigere syncs, tydelige hypoteser, og skillet mellom fremgang og bevegelse mye viktigere. Ikke alle som jobber mye, jobber fremover.
Lead by context, not control.
Ambisiøse mål. Hyppige check-ins. Tydelige hypoteser. Hvorfor-et blir viktigere, ikke mindre viktig, fordi folk må forstå retningen for å vite om de beveger seg riktig vei.
Folk som ikke henger med.
Olav: Tana ansetter på nysgjerrighet og grit. Nysgjerrige folk finner ut av AI selv. Han nevner moren sin på 72, som har vært gjennom mange revolusjoner i banken og hoppet på hver eneste. Jing: Ansett inn i kulturen. Hvis en ingeniør nektet å bruke datamaskin ville det vært et problem. Samme nå.
Kulturendring for utviklere.
Trygve: Tidligere stolthet var god kode. Nå må utviklere bry seg mye mer om å lage det riktige og det er ikke nødvendigvis grunnen til at du ble utvikler, men du må omstille deg.
Hva lederen ikke delegerer.
Trygve delegerer allerede for mye (slides, dokumenter). Det gjør ham lat, sier han. Aldri deleger 1:1-er med ansatte, mener Olav. AI kan foreløpig ikke lede — hvis du pusher tilbake, sier den bare "du har rett, jeg tok feil."