
Kristin Rolstad Jahren, strategidirektør i NRK og tidligere strategisjef i reMarkable. (foto: Lucas Weldeghebriel)
Åtte dager etter at Norge stengte ned i 2020, lanserte reMarkable sitt andre nettbrett. Folk satt på hjemmekontor og kjøpte utstyr til å jobbe med, og selskapet fikk en enorm vekst. Ambisjonene vokste med den. Rundt 40 større og mindre initiativer ble satt i gang, og alle krevde både penger og folk.
I 2022 snudde det. Forbrukerne brukte pengene på reiser og underholdning i stedet for elektronikk, og Amazon kom med Kindle Scribe. Prognosekurvene som hadde pekt bratt oppover, begynte å flate ut. Kostnadsplanene var fortsatt lagt for en helt annen vekst.
Kristin Rolstad Jahren fikk i oppgave å finne ut hva kostnadene egentlig kom til å bli. Gruppen hun satte sammen, besto ikke av finans- eller strategifolk. Det var nyansatte som akkurat hadde begynt i selskapet.
Resultatet: de fleste av de 40 initiativene ble satt på pause eller skalert ned, og planlagt pengebruk ble redusert med 47 prosent fra det opprinnelige budsjettet. Ingen ble sagt opp i den prosessen.
I ukens episode intervjuer jeg Kristin Rolstad Jahren, strategidirektør i NRK. Hun begynte i reMarkable i 2019, da selskapet hadde rundt 30 ansatte, og var med på reisen mot nesten 600. Jeg spurte henne hvordan de fikk strategien til å bestemme hva folk faktisk jobbet med, og hvordan det hjalp dem gjennom 2022.
Hør hele episoden: Spotify og Apple Podcasts
Kristins første oppgave var å skrive ned strategien som lå i hodet til gründerne og nøkkelpersonene. De samlet ideer om alt fra tilbehør og programvare til helt nye produkter, og de beste ble lagt inn i et målbilde fem år fram i tid. Derfra jobbet de seg ned til en plan for de neste 12 til 15 månedene.
Hovedjobben ligger likevel et annet sted, mener hun. Kristin regner med at 20 prosent av arbeidet går med til å utvikle strategien, og 80 prosent til å gjøre den om til praksis. Det er den delen hun tror mange glemmer.
Da jeg spurte hva den vanligste feilen er, var svaret at selskapet ikke flytter penger og folk når prioriteringene endres.
—Det betyr at du ikke endrer hva folk jobber med og hva du investerer i når du endrer strategiske prioriteringer, sier Rolstad Jahren.
Seksukersfaser og en scene for alle ansatte
I reMarkable het verktøyet faseplanlegging. Året ble delt opp i faser med felles start og felles slutt, og i starten varte hver fase rundt seks uker.
Hver fase begynte med at ledelsen sjekket om de overordnede målene fortsatt var riktige. Så ble de viktigste leveransene for perioden satt opp, og de ansatte ble fordelt etter prioriteringslisten. Én person var alltid ansvarlig for hver leveranse.
Da reMarkable hadde mellom 30 og 100 ansatte, gikk alle opp på en scene når faseplanen var klar og sa hva de skulle levere den neste perioden. Ved slutten av fasen sto de på samme scene og sa om de hadde klart det.
—Og det var jo en måte å få hele selskapet til å dra i samme retning, og også forstå hvordan er det min bit henger sammen med helheten her, sier hun.
Målet var ikke å treffe alt. reMarkable siktet mot 70 prosent måloppnåelse, med ambisiøse mål som likevel ikke var urealistiske. (Oda bruker også strekkmål internt, men legger fram en mer forsiktig plan for styret.)
Hver fase hadde også et tema som de ansatte stemte fram: James Bond, Harry Potter, Oktoberfest, russefest. Temaene hadde ingenting med strategien å gjøre. De ga folk noe å samle seg om, og de bestemte hva slags fest det ble når fasen var over.
Kristin mener feiringen også trengs i et selskap med 10 til 30 ansatte, der de fleste dagene er intense.
«Så du må ha en periode en dag der du faktisk får lov til å bare ha det litt gøy før man starter på en ny giv.»
(SalesScreen brukte det samme grepet da de rullet ut AI: folk ble feiret for det de fikk til.)
Det som fungerer med 30 ansatte, fungerer ikke med 600
Kristin tror ikke de kjørte faseplanleggingen helt likt to ganger på rad mens hun var der. Fasene ble lengre etter hvert som selskapet vokste, og da hun sluttet, var det tre faser i året.
—Fordi det å planlegge med seks hundre stykker krever noe helt annet enn tretti eller hundre, sier hun.
I starten var det en direkte kobling mellom de strategiske leveransene og bemanningen, og ledelsen kunne styre ressursbruken helt ned på enkeltpersoner. Med flere ansatte ble det for mange detaljer, og avdelingene fikk mer ansvar for å fordele sine egne folk. På et tidspunkt byttet de også fra leveranseplaner til OKR-er. De styrer etter hva du skal oppnå, ikke hva du skal levere.
Grensen går rundt 80 til 100 ansatte, mener hun. Under den må alle forstå hva alle gjør, fordi man jobber så tett på tvers. Over den må planleggingen løftes et nivå.
Fire elementer var likevel med i hver fase. Først sjekker ledergruppen om strategien og målene fortsatt holder. Så planlegger de i detalj og prioriterer bort ting, og hele ledergruppen må være enig om prioriteringene. Deretter kommer gjennomføringen, der teamene gjerne rapporterte grønt, gult eller rødt hver uke, slik at hindringer kunne løftes helt opp til ledergruppen. Til slutt kommer faseslutten, med felles frist, oppsummering av hva man fikk til og en gjennomgang av hva som skal gjøres annerledes neste gang.
Prinsipielt mener hun de fire stegene fungerer uansett selskapsstørrelse. Det er måten de kjøres på som må endres.
Da de fleste initiativene måtte vente
I 2022 ble fasemodellen satt på prøve. Alle de rundt 40 initiativene ble vurdert mot fire prioriteringer i fast rekkefølge:
Få ut det neste flaggskipet, reMarkable Paper Pro
Sikre inntektene i 2022
Sikre inntektene i 2023
Bygge kundeverdi på lang sikt
Flesteparten ble satt på pause eller skalert ned. Bare et fåtall fikk fortsette som planlagt. For mange ansatte betydde det at det de jobbet med, skulle stoppes, vente en stund eller kjøres i lavere tempo.
Jeg spurte hvordan man forteller folk det. Svaret var å forklare hvor selskapet skal, og hvorfor prioriteringene er som de er. Den første prioriteringen sa seg selv: skulle reMarkable fortsette å vokse, måtte det neste flaggskipet ut. Den andre forstår også folk, mener hun.
—Det forstår folk at du må sikre at du kommer gjennom ett år. Det er ikke noe vits å gå konkurs på veien, sier Rolstad Jahren.
Det samme prinsippet anbefaler hun for et selskap med 10 til 30 ansatte. Ranger alle initiativer som prioritet én, to eller tre, og fordel ressursene fra toppen. Er de brukt opp etter prioritet én, må alt på prioritet to settes på pause. Hun anbefaler også å gjøre ting etter hverandre i stedet for samtidig, fordi det koster mye å bytte mellom mange leveranser.
CEO må eie gjennomføringen
Faseplanlegging og OKR-er er ikke kjernevirksomheten til noen, påpeker Kristin. Derfor må CEO eie strategien og være den viktigste ambassadøren for prosessen.
«Så hvis ikke CEO synes det er viktig, så blir det ikke viktig heller.»
I praksis betyr det å sparke i gang fasen fra scenen, spørre lederne hvordan de ligger an og være den som sier at noe må settes på pause, og hvorfor.
Kristin beskriver Magnus Wanberg, gründer og CEO i reMarkable, som eksepsjonelt god til å få med seg hele gjengen. Hennes egen spisskompetanse var å gjøre ambisjonene om til handling, og hun er ikke sikker på om man finner begge deler i én person. reMarkable fikk noen med ansvar for dette allerede ved 30 ansatte, og hun anbefaler å gjøre det ganske tidlig.
Det vanskeligste for en ledergruppe er sjelden å bli enige om tre prioriteringer. Det er å velge når et markedsinitiativ står mot noe på produkt, eller epler mot pærer, som Kristin kaller det. Etter samtalen sitter jeg igjen med ett spørsmål: Hva har selskapet ditt sluttet med på grunn av strategien? Er svaret ingenting, styrer den kanskje ikke så mye.
Hør hele episoden: Spotify og Apple Podcasts
Dette snakket vi også om
Ideene som aldri ble produkter.
Abonnementet som skapte støy.
Slik finner du blindsonene.
+mye mer.
Spørsmål og svar
Hva er faseplanlegging i reMarkable? reMarkable delte året inn i faser med felles start og slutt. I starten varte en fase rundt seks uker, senere var det tre faser i året. Hver fase hadde fire deler: sjekk av strategi og mål, planlegging og prioritering, gjennomføring med jevnlig oppfølging, og en faseslutt med evaluering.
Hvordan prioriterte reMarkable i 2022? Rundt 40 initiativer ble vurdert mot fire prioriteringer i fast rekkefølge: neste flaggskip (reMarkable Paper Pro), inntektene i 2022, inntektene i 2023 og kundeverdi på lang sikt. De fleste ble satt på pause eller skalert ned, og planlagt pengebruk ble redusert med 47 prosent.
Hva er den vanligste feilen når strategi skal bli handling? Ifølge Kristin Rolstad Jahren er det at selskapet ikke endrer hva folk jobber med og hva det investerer i når de strategiske prioriteringene endres.
Hvem er Kristin Rolstad Jahren? Kristin Rolstad Jahren er strategidirektør i NRK. Hun begynte i reMarkable i 2019 og bygget opp strategiarbeidet mens selskapet vokste fra rundt 30 til nesten 600 ansatte. Hun er gjest i episode 25 av Operators.
Vil du bygge et salgssystem som ikke står og faller på én person? Operators arrangerer to kursdager med Espen Sjaavik i Oslo 13. og 14. januar 2027, for selskaper med sammensatte B2B-salg. Det er 16 plasser, og søknadsfristen er 18. desember 2026. Les mer og søk om plass her.
Er du CFO eller CTO i et vekstselskap? I Peer Network møter du andre i samme rolle, på møter, middager og Deep Dives. Les mer her.
Ses neste uke.
Lucas
