Villoid betalte rundt 30.000 i måneden for et prosjektverktøy. Nå bygger de selv.

Villoid betalte rundt 30.000 kroner i måneden for prosjektstyringsverktøyet Asana. Nå er det skrotet, sammen med andre innkjøpte systemer de ikke lenger trenger.

—Det kan man egentlig bygge nå på tre fire dager, sier Jarle Snertingdalen til Operators podcast.

Jarle forteller hvordan de har fått folk i hele selskapet, også de som jobber med tekstil og søm, til å lage sine egne verktøy, og hvordan de holder orden på alt som blir laget.

I ukens episode intervjuer jeg Jarle Snertingdalen, medgründer, CTO og COO i Villoid.

Villoid er en shoppingplattform for kvinner, med rundt 20.000 produkter fra 250 merker. I fjor omsatte de for over 500 millioner kroner, opp 50 prosent fra året før. I år ligger de an til rundt 750 millioner.

Villoid har alltid gått for det de mener er det beste systemet til hver enkelt oppgave, ikke én stor pakkeløsning fra ett konsulentselskap.

"der har vi jo i starten vært veldig på buy [...] men nå med alt som skjer med AI og så videre, så har vi jo lagt om strategien, og nå kommer vi til å kjøre mye, mye mer build."

Han mener også at Villoid startet annerledes enn de fleste i bransjen. Da nettbutikken åpnet i 2018, hadde de egne utviklere fra første dag, og de begynte å samle data i sin egen "datasjø" (data lake) med en gang.

"nå har vi allerede åtte år med data som er [...] i vårt eget format. Alt er konsistent"

Det er denne datasjøen de nye verktøyene kobles på.

For litt over et år siden var AI noe noen få i Villoid holdt på med. De fleste hadde lest om det i avisa og kanskje chattet litt med ChatGPT. De ville unngå at AI ble noe teknologiavdelingen snakket om i et hjørne mens ingen andre skjønte hva det handlet om.

Ett grep var å bygge det inn i en rutine de allerede hadde. Hver uke sender alle i Villoid en e-post til hele selskapet. De kaller den PPP (problem, progress, plan) og har hentet ideen fra Skype: de tre viktigste tingene du har fått til, de tre største utfordringene og de tre viktigste fokusområdene for neste uke. Nå er det lagt til en egen post for hva du har gjort med AI. På allmøtet hver mandag kåres ukens AI-vinner, og det kommer inn så mye at de som regel må dele ut andreplasser også.

Et annet grep var å fjerne friksjon. Ingen skulle måtte klarere noe med teknologiavdelingen før de begynte, og alle fikk fri tilgang.

—Da bare skjer det ikke, ikke sant? [...] det dreper jo nittisyv prosent av alle initiativ med en gang, sier han.

Terskelen skulle være "basically null", som han sier.

Før sommeren satte Villoid et mål om at alle skulle ha vibe-kodet, altså laget programvare ved å forklare en AI hva den skal gjøre, uten å skrive koden selv. For å komme raskere dit arrangerte teknologiteamet et hackathon i mai.

De som hadde kommet lengst på egen hånd, ble AI-coacher for resten. Alle presenterte en idé for et panel, som i Shark Tank, og etterpå ble coachene satt sammen med ideene. Så måtte alle legge fra seg det de holdt på med i to dager. Det kom rundt 20 initiativer eller produkter ut av de dagene.

Jarle trekker selv fram teamet som lager Villoids egne kolleksjoner sammen med influensere. Fagfeltet deres er tekstil og søm, og de hadde knapt kommet i gang med AI. Siden mai har de vunnet kåringen av ukens AI-vinner rundt sju ganger.

"de sitter oppe hele natta de og bygger verktøy og systemer og supply chain ting og automatiserer opplegg."

Jeg spurte om dette er et triks for å få folk til å jobbe mer.

—Nei, ikke mer, men smartere da, svarer Snertingdalen.

Tre eller fire av prosjektene fra de siste månedene har blitt faste verktøy i driften, og Villoid har kunnet skrote innkjøpte systemer de ikke lenger trenger. Asana er ett av dem.

Når alle får bygge, blir det mange verktøy.

"man må også få litt kontroll på galskapen etter hvert."

Parallelt har teknologiteamet bygget det de kaller AI core, en egen plattform oppå datasjøen. Tilgangsstyring, sikkerhet og etterlevelse av regelverk ligger inne i plattformen fra start. Når noen i innkjøp, prising, markedsføring eller logistikk vil lage et verktøy, kobles de sammen med en utvikler, så det bygges på en strukturert måte i Villoids egne systemer. De viktigste verktøyene som allerede er laget, flyttes nå inn.

I praksis er det Claude Code koblet til Villoids GitHub og Google Cloud. Lovable, som de har brukt mye, fases ut fordi det kjører på sin egen infrastruktur, og Villoid vil ha alt samlet hos seg selv. (Vaskeladden har gått i samme retning og lagt hele playbooken sin i GitHub.)

Jeg spurte om det vanlige motargumentet, at alt du bygger selv, må noen vedlikeholde.

—Tror det er sterkt overdrevet, sier han.

Der er han uenig med Greger Wedel, som tidligere i høst advarte om at livstidskostnaden for det du bygger kan bli opptil ti ganger byggekostnaden. Jarle legger heller vekt på plattformen: at tilgang og sikkerhet er bygget inn fra start, og at en utvikler er med når noe lages.

Jeg tror forskjellen ligger i utgangspunktet. Villoid har hatt egne utviklere og egne data i åtte år. Et selskap som mangler det og sier opp SaaS-avtalene sine i morgen, risikerer å få Gregers regning.

Jarle mener at den som bygger et SaaS-selskap uten noen fysiske komponenter i dag, gjør rett i å være litt bekymret. Han viser til "Only the paranoid survive", mottoet til tidligere Intel-sjef Andy Grove.

"jeg tror det blir viktig med en fysisk forankring fremover."

Denne uka skrev Dan Hockenmaier et innlegg hos Lenny Rachitsky om hvordan du ser om et selskap har en "vollgrav" (moat). Han mener bare fire fortrinn forsterker seg selv over tid: "switching costs", "network effects", "scale economies" og "data effects". Distribusjon, gjennomføringsevne og merkevare regner han ikke med. Han kaller dem drivstoff, og mener merkevare for de fleste oppstartsselskaper fungerer mer som penger brukt på å skaffe kunder.

Eksemplene hans på "switching costs" er programvare som Salesforce og Datadog. Kan kunden lage sin egen versjon på tre-fire dager, blir den vollgraven grunnere. Det er den Villoid gikk gjennom da de skrotet Asana.

Selv peker Jarle på merkevaren og de 250 merkene i porteføljen. Merkevaren er det Hockenmaier er mest skeptisk til. Porteføljen er mer interessant. Når du først er kjent, kommer merkene lettere fordi de vil være hos deg, sier Jarle. Det ligner en "network effect". Legg til åtte år med egne data som styrer innkjøpene, og at de nå kjøper 50 til 150 per størrelse der de før kjøpte én eller to, mens produktet fortsatt bare fotograferes og annonseres én gang. Da har Villoid noe på tre av de fire punktene, og ingen av dem kan bygges på tre-fire dager.

2022 ble et tøft år. Det var vanskelig å hente penger, og Villoid måtte presse marginene for å få varene ut, uten å vite hvor mye som kom ned på bunnlinja før måneden var revidert. Etterpå bestemte de seg for at det aldri skulle skje igjen. Hvilket tall de følger i dag, og hvorfor han mener veldig få nettbutikker har det, forteller han i episoden.

E-posten ledergruppen åpner først. Hver morgen får ledelsen en automatisk e-post, og Jarle skanner tre tall i den før noe annet. Hvilke tre, og hva som skjer når de går feil vei noen dager på rad, hører du i episoden.

Lageret som ikke blir gammelt. Når nettbutikker går over ende, er det ofte fordi de har kjøpt for mye og blir sittende med varer ingen vil ha. Villoid følger ett nøkkeltall for å unngå det. Hvilket, og hvor de ligger, forteller han i episoden.

Hvorfor 50 og ikke 100 prosent vekst? Jeg spurte hvorfor de ikke like gjerne sikter mot å doble seg. Han forklarer hvordan de regner baklengs fra vekstmålet, og hvor grensen går.

Herresatsingen som ble lagt ned. Villoid prøvde seg på herreklær tidlig og la det ned ganske raskt. Lærdommen bruker de nå i Sverige.

Lovable-aksjer? Jeg spurte om han ville kjøpt aksjer i Lovable i dag. Svaret får du i episoden.

+mye mer.

Er du CFO eller CTO ? I våre “Peer Network” møter du andre i samme rolle i vekstselskaper, på møter, middager og kvartalsvise deep dives. Vil du være med, svar på denne eposten.

Ses neste uke.

Lucas